Thea Gregersen, Ida Vikøren Andersen, Ingvild Firman Fjellså, Gisle Andersen, Endre Tvinnereim
Dersom Norge skal nå sine klima- og naturmål, må nordmenn redusere forbruket av varer og tjenester som bidrar til klimagassutslipp og nedbygging av natur. Basert på funn fra en nasjonalt representativ spørreundersøkelse presenterer vi her nordmenns holdninger til restriktive tiltak rettet mot kjøttkonsum, flyreiser, bilbruk, arealbruk (hytteutbygging) og klesforbruk, og diskuterer deres selvrapporterte årsaker til å støtte eller motsette seg slike tiltak. Vårt personlige klimafotavtrykk påvirkes i stor grad av hva vi spiser, og hvordan vi beveger oss rundt. Samtidig er det nettopp tiltak rettet mot mat- og transportvaner som møter mest motstand. Vi viser at motstandere og tilhengere av restriktive tiltak i stor grad argumenterer langs de samme dimensjonene. Likevel skiller de seg fra hverandre ved å legge ulik vekt på henholdsvis konsekvensene av tiltakene og konsekvensene av mangel på tiltak. De har også ulike syn på politisk styring og bruk av tvang samt enkeltindividets og Norges rolle i omstillingen. Begge gruppene utrykker et ønske om økt oppmerksomhet rettet mot tilrettelegging og insentiver («gulrot»). Resultatene gir innsikt i de mangfoldige vurderingene som ligger bak ulike reaksjoner på forbruksreduserende tiltak, og kan bidra til kunnskap om hvordan restriktive klimatiltak bør utformes og kommuniseres for å imøtekomme motstand.